Spørsmål om Fylkeskommunens ROS analyse

Spørsmål Fylkesrådmann ( sendt 17 mars & 4 April)

 

Nå som det innføres NIS på flere fartøy som opererer på Kysten og Sokkelen med den følge at flere Nordmenn må vike plassen for Russere og annen billig arbeidskraft fra fjerne Østen så er det en del spørsmål vi gjerne vil stille til Fylkeskommunen, Fylkesrådmann og Fylkesordfører i Møre & Romsdal om Sivil Transportberedskap ink. Sjøtransport i Møre og Romsdal:

Forskrift for sivil transportberedskap er fastsatt av Samferdselsdepartementet 14. juni 2005, med hjemmel i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova) § 37.

i.h.t. § 3. har Fylkeskommunen ansvar for å sikre og tilrettelegge for en nødvendig og regionalt tilpasset sivil transportberedskap i fylket.

Med dette forstår vi det slik at fylkeskommunen også skal utarbeide beredskapsplaner som også innbefatter transport med skip.

 

Spørsmål 1.

På hvilket språk skal en eventuell beredskapsplan som innbefatter skip være utarbeidet på, og / eller har Fylkeskommunen tatt høyde for at Norske mannskaper er byttet ut med mannskaper fra Russland og andre lavkostland fra fjerne Østen ?

 

i.h.t. § 4 a. har Fylkeskommunen ansvar for å avklare transportberedskapsbehov basert på risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse).

Spørsmål 2.

Er det beviselig at Fylkeskommunen har utført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)? Og hvor kan den eventuelt sees?

 

Spørsmål 3.

Har de i ROS-analysen tatt høyde for at skipsmannskaps språk problemer og andre nasjonale interesser ?

 

i.h.t. § 4 b. så skal Fylkeskommunen bl.a. ha en oversikt over eiere (redere) og målepliktige fartøy, herunder herunder deres personell som kan ha en særskilt rolle innen den sivile transportberedskapen.

(Med dette må vi forstår at «personell som kan ha en særskilt rolle» er skips mannskap og at fylkeskommunen også skal vite hvilket mannskap som skal bemanne fartøyene som inngår i transportberedskapen.)

Spørsmål 4.

Har Fylkeskommunen oversikt over fartøy og mannskap, og hvor mannskapene kommer fra ?

 

i.h.t. § 4 e. så skal Fylkeskommunen Orientere Samferdselsdepartementet om eventuelle avtaler som er inngått med aktører som nevnt i bokstav b) for planlegging og utførelsen av beredskapsoppdrag.


Spørsmål 5.

Hvis inngåtte avtaler med skipseier som beskrevet i punkt b), innbefatter disse avtalene at mannskaper på fartøy som skal benyttes skal være norsk eller ha norsk kunnskaper ?

Brev til Erna

Kjære Erna

Viser til Ove Trelleviks uttalelse til Botten (Ap) om å sette seg inn i saken vedrørende sosial dumping på Colorline.    



Jeg begynner å tvile om Trellevik har totalt hukommelsessvikt eller er kunnskapsløs når han sier at han forventer at rederiet vil sikre NOR-betingelser for norske dekk-og maskinmannskap, samt lederstillinger. Forstår ikke Trellvik at det bare blir ett fåtall Norske om bord, eller er han så sneversynt at han tror Colorline vil beholde en rekke med Nordmenn om bord med NIS flagg ?

Videre sier Trellevik at med lønninger ned i 35 kroner timen er det ingen som vil reise med Color Line. Jeg må nesten begynne å lure om Trellevik har begynt som spåkone som tror passasjerer bryr seg, eller om de får vite hvor mye en matros har i betaling.

Jeg er FrP / H velger og jeg forventer at statsråder som jobber for AS Norge har mer kunnskap en dette, og ber på vegne av borgerlige velgere om at Trellevik fratas sitt verv.  

Frode Løseth

Sjøkaptein

Arbeidsmiljøloven på skip med bekvemmelighetsflagg på norsk sektor

I Sysla kunne man den 9 Mars lese at Venstre og KrF satt på nøkkelen for å få oljearbeidere på flerbruksfartøy inn i arbeidsmiljøloven.

Videre så kan vi lese i Sysla at Ap, Sp og SV forslag i Stortinget om at petroleumsaktivitet fra flerbruksfartøy skal legges inn under arbeidsmiljøloven med norsk tilsynsregime. Ap og Torstein Tvedt Solberg på Rogalandsbenken har en tid jobbet med å formulere et forslag, og partiet fikk med seg både Sp og SV.

Men det kommer til å bli politisk dragkamp om stemmene. Forslaget er nemlig helt avhengig av både Venstres og KrFs stemmer for å gå gjennom når det voteres i Stortinget i neste måned. Foreløpig har signaler fra Høyre eller Frp tydet på at de er positive til en endring.

Forslaget tar utgangspunkt i at arbeidsmiljøloven på flerbruksfartøy skal utvides til å gjelde arbeidsoppgaver på fartøy som arbeider med konstruksjon, vedlikehold, reparasjon, samt fjerning av oljeinstallasjoner offshore. I dag er det bare dykkeraktiviteten som er underlagt arbeidsmiljøloven fra slike fartøy.

Men med en endring som gjør at oljearbeidere kan komme inn under arbeidsmiljøloven på disse fartøyene, vil de også få norsk tilsynsmyndighet.

? Vi er godt kjent med problematikken og har brukt mye tid på å sette oss inn i situasjonen. Saken er viktig og angår vilkår for arbeidsfolk og norsk arbeidsliv, men handler også om hvordan vi ønsker at sjøfarten skal utvikle seg videre, sier Geir S. Toskedal, KrF.

 

Kommentar:

Denne populistiske politiske avgjørelsen er ett resultat av en tragisk hendelse konstruksjonsfartøy i Stavanger som har fått enkelte politikere åpnet øynene, men ikke helt, de er fortsatt ganske trangsynt vil jeg påstå da forslagene deres kun skal gjelde flerbruksfartøy, hva med resten av flåten som består av Ankerhåndtering, Supply, Standby båter mm.?

Disse båtene forsvinner ut av NOR register og inn i ett bekvemmelighetsflagg register fortere en flua lander på hestemøkken i det den treffer bakken, vil nå stå over for samme problemstillingen som tidligere nevnt flerbruksskip. Ordene lovløse tilstander nevnes ofte, hvem tror ikke det vil oppstå på andre skip en om bord på flerbruksskipene?

Farøy med bekvemmelighetsflagg  hvor arbeidsmiljøloven skal innføres


Flerbruksfartøy MPSV / MPSC

Andre farty med bekvemmelighetsflagg  hvor vi fortsatt kan forvente loveløse tilstander.




Stand By fartøy                                 Supply Fartøy PSV                          Anker Håndterings fartøy AHTS



 


 

 

Utdrag fra Storting Prop. 1 S (2015?2016) som vedrører sjøfolk & sjøfart



 

 

Utdrag fra Storting Prop. 1 S (2015?2016) som vedrører sjøfolk & sjøfart

Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

FOR BUDSJETTÅRET 2016

 

Side 15

Maritim næring Den maritime næringen er i dag blant Norges mest globale, innovative og framtidsrettede næringer. Dens sysselsetting, verdiskaping og ringvirkninger for andre næringer gjør næringen til en viktig drivkraft i norsk næringsliv. Samtidig ser vi at antall skip i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) har falt betydelig, og at en stadig mindre del av godstransporten langs kysten skjer med norskregistrerte skip. Offshoreflåten møter nå også utfordringer på grunn av fallet i oljeprisen. Videre har vi fortsatt et uutnyttet potensial i å gjøre skipsfarten grønnere og å stimulere til økt samhandling mellom de havbaserte næringene, maritim næring, sjømatnæringen og olje- og gassnæringen. Regjeringen presenterte 29. mai en offensiv strategi for den maritime næringen, «Maritime muligheter ? blå vekst for grønn fremtid». Regjeringens hovedmål for den maritime næringen er bærekraftig vekst og verdiskaping. Den maritime strategien presenterer regjeringens politikk for å realisere det maritime potensialet i de havbaserte næringene, og inneholder viktige grep for å styrke det norske flagget og konkurransekraften til både norske sjøfolk og maritime bedrifter. Strategien ble godt mottatt av den maritime næringen, som opererer i en tøff internasjonal konkurranse, og flere norske rederier har varslet at de vil flagge hjem skip. Det vil være positivt for norske arbeidsplasser og vil styrke Norge som skipsfartsnasjon. Regjeringen vil legge til rette for at vi også i framtiden er en ledende sjøfartsnasjon med en stor norsk flåte. For å opprettholde og videreutvikle maritim næring er det viktig å sikre en betydelig og konkurransedyktig flåte og kompetanse under norsk flagg. Regjeringen vil videreføre rederiskatteordningen. For å bidra til flere norskregistrerte skip og samtidig sikre tilstrekkelig tilgang på norsk operativ maritim kompetanse vil regjeringen foreslå å styrke og lovfeste tilskuddordningen for sysselsetting av sjøfolk og å myke opp fartsområdebegrensningene for skip i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Samlet forslag til bevilgning til tilskuddsordningen er 1 962 mill. kroner i 2016. Miljøvennlig skipsfart er et prioritert innsatsområde i regjeringens klimapolitikk og et grønt skifte i den maritime næringen er viktig. Bruk av mer miljøvennlig drivstoff, ny teknologi og nye løsninger for operasjon av skip vil bidra til å redusere klima- og miljøutslipp. Et grønt skifte vil også styrke verdiskapingen og gi maritim næring et konkurransefortrinn. Regjeringen foreslår å styrke innovasjonslåneordningen i Innovasjon Norge med 28 mill. kroner, slik at det kan tas høyere risiko i prosjekt knyttet til miljøvennlige nybygg i nærskipsfarten. Det foreslås videre å sette av 12 mill. kroner til tilskudd til kondemnering av gamle skip. Regjeringen vil sikre en effektiv og kundeorientert sjøfartsadministrasjon og konkurransedyktige skipsregistre. For at rederiene skal velge norsk flagg er det viktig at vi har en moderne sjø- fartsadministrasjon som tilbyr gode løsninger, tilgjengelighet og service for den maritime næringen. Regjeringen vil også fortsette utviklingen av enkel elektronisk informasjonstilgang og elektroniske portalsider i Sjøfartsdirektoratet. Regjeringen vil styrke tilgangen på godt kvalifisert personell til norsk maritim næring. Norge er et høykostland, men vi er konkurransedyktige innen kunnskapsbaserte produkter. Tilgangen på kompetanse er derfor avgjørende for å opprettholde og utvikle konkurranse- og verdiskapingsevnen i maritim næring. Regjeringen viderefører Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse. Over Kunnskapsdepartementets budsjett foreslås en økning på 20 mill. kroner til kvalitets- og kompetanseheving i maritim utdanning gjennom samarbeidsprosjektet Markom2020 og ytterligere 15 mill. kroner til utstyr i maritim utdanning. Regjeringen vil stimulere til økt forskning, utvikling og innovasjon for å styrke verdiskapingen og konkurranseevnen i maritim næring. Forskning, utvikling og innovasjon er nødvendig for å utvikle den maritime næringens konkurransekraft og evne til omstilling. Regjeringen vil videreføre satsingen på maritim forskning og innovasjon i næringslivet gjennom de offentlige virkemidlene til Innovasjon Norge og Norges forskningsråd, og støtte arbeidet med en ny forskningsog innovasjonsstrategi for maritim sektor (Maritim21). Den maritime næringen er avhengig av internasjonale markeder og likeverdige rammebetingelser. Regjeringen vil arbeide for enhetlige globale rammebetingelser for næringen, åpne markeder, høye krav til sjøsikkerhet, miljø og sosiale standarder i internasjonale fora. Regjeringen vil bidra til å utvikle en sterk norsk havklynge, gjennom å stimulere til økt samhandling mellom de havbaserte næringene. Norge har høy kompetanse og sterke fagmiljøer innenfor de havbaserte næringene. Imidlertid kan maritim næring, sjømatnæringen og olje- og gassnæringen vokse mer ved å lære av hverandre. Regjeringen vil i 2016 gjennomføre felles utlysninger for forskningsprogrammene Maroff, Petromaks og Havbruk i Norges forskningsråd, og arbeide videre med prosjektet Ocean Space Centre som kunnskapsnav for norsk havrelatert teknologi. Innovasjon Norge vil også gjennom sine virkemidler bidra til mer tverrsektorielt samarbeid mellom havnæringene. Regjeringens nordområdesatsing skal legge til rette for maritim næringsvirksomhet og sikker sjøtransport. Regjeringen vil sikre en bærekraftig maritim verdiskaping i nordområdene hvor hensyn til økt aktivitet, sikkerhet og miljø ivaretas. Det pågår et omfattende arbeid i FNs sjøfartsorganisasjon IMO og regionalt i Arktisk Råd. Polarkoden, som er globale bindende regler for skip som opererer i polare farvann, vil tre i kraft 1. januar 2017. Regjeringen vil arbeide nasjonalt og internasjonalt for å sikre en effektiv implementering av regelverket.

 

 

Side 49

Maritim næring Oppgaver og mål Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for helheten i den maritime politikken. Regjeringens hovedmål for den maritime næringen er bærekraftig vekst og verdiskaping. Regjeringens maritime strategi Maritime muligheter ? blå vekst for grønn fremtid, presenterer regjeringens politikk for å realisere det maritime potensialet i de havbaserte næringene. For å nå hovedmålet vil regjeringen: ? legge til rette for at Norge også i framtiden er en ledende sjøfartsnasjon med en stor norsk flåte ? stimulere til grønn vekst for norsk maritim næring og økt bruk av miljøteknologiske løsninger og mer miljøvennlig drivstoff for skip ? sikre en effektiv og kundeorientert sjøfartsadministrasjon og konkurransedyktige skipsregistre ? styrke tilgangen på godt kvalifisert personell til norsk maritim næring ? stimulere til økt forskning, utvikling og innovasjon for å styrke verdiskapingen og konkurranseevnen i maritim næring ? arbeide for enhetlige globale rammebetingelser for næringen, åpne markeder, høye krav til sjøsikkerhet, miljø og sosiale standarder ? utvikle en sterk norsk havklynge, gjennom å stimulere til økt samhandling mellom de havbaserte næringene ? sikre en bærekraftig maritim verdiskaping i nordområdene hvor hensyn til økt aktivitet, sikkerhet og miljø ivaretas

Side  50

Beredskap: Regelverk og prosedyrer i tilknytning til kriser, beredskap, terror og piratvirksomhet er en viktig oppgave. Departementet leder Sikkerhetsutvalget for internasjonal skipsfart og arbeider aktivt sammen med Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet, Sjøfartsdirektoratet og andre aktører både nasjonalt og internasjonalt i disse sakene. Departementet har inngått en avtale med Norges Rederiforbund om beredskap innen skipsfart, jf. omtale under kap. 900, post 72.

 

Side 68

Post 72 Tilskudd til beredskapsordninger Tilskuddet er todelt og omfatter det arbeidet Norges Rederiforbund utfører innen skipsfartsberedskap etter avtale med departementet og det arbeidet Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) utfører som sekretariat for lovbestemt ordning for varekrigsforsikring.

Skipsfartsberedskap Beredskapsarbeidet på skipsfartsområdet bygger i stor grad på samarbeid mellom myndighetene og skipsfartsnæringen. Departementet har etablert NORTRASHIP-ledelsen, som ivaretar kontakten med rederinæringen og andre viktige aktører. I tillegg er det etablert et samarbeid hjemlet i avtale om at Norges Rederiforbund planlegger og gjennomfører tiltak innen skipsfartsberedskap innenfor rammen av tilskuddet. Dette omfatter bl.a. å skaffe til veie relevant skipskapasitet ved behov og tiltak mot piratvirksomhet og andre trusler mot skipsfarten. Arbeidet utføres på oppdrag fra eller i samarbeid med departementet. Formål med ordningen er å sikre: ? drift, videreutvikling og øving av beredskapssystemer for skipsfarten ? mest mulig trygg skipstransport ? kontakt, samarbeid og god informasjonsutveksling mellom myndighetene og rederinæringen ? at kompetanse og kapasitet hos næringen er tilgjengelig for myndighetene i en krisesituasjon

Varekrigsforsikring Det betyr mye for samfunnet at forsyning og transport av viktige varer opprettholdes i en krisesituasjon. I de tilfeller hvor forsyningssikkerheten trues av at det private markedet for transport for sikring ikke vil være tilstrekkelig eller faller helt bort, har staten gjennom lov etablert varekrigsforsikring som et beredskapssystem. Dette forvaltes av GIEK etter fastsatte retningslinjer. Formål med ordningen er å sikre: ? at myndighetene har et sekretariat for å vedlikeholde og eventuelt aktivisere beredskapsordningen for statlig forsikring av varer under transport i en krise eller krigssituasjon ? at departementet kan få bistand med faglige utredninger, råd og utførende arbeid knyttet til varekrigsforsikring

Resultater 2014 Innenfor skipsfartsberedskap har arbeidet mot piratvirksomhet, informasjons- og sikkerhetstiltak for skipsfarten nasjonalt og internasjonalt, fortsatt stått sentralt. Det har også vært arbeidet med norsk bistand til transportoperasjon med skip. Det er etablert et nytt og hensiktsmessig verktøy for oversikt over aktuelle skip, for bruk i det daglige beredskapsarbeidet og i krisesituasjoner. Innenfor varekrigsforsikring er det arbeidet med vedlikehold av ordningen, inkludert bruk av IT-basert støttesystem, og kontakt mot forsikringsbransjen. I tillegg har en arbeidsgruppe, med basis i et etablert forsikringsforum og med GIEK som sekretariat, arbeidet med forslag t til revisjon av lov om statlig varekrigsforsikring.

Prioriteringer 2016 Innenfor skipsfartsberedskap prioriteres arbeidet med aktiv informasjon til rederier om spørsmål av betydning for risiko og sikkerhet, behandling av sikkerhetsspørsmål nasjonalt og internasjonalt, vedlikehold og videreutvikling av systemer og verktøy og å skaffe til veie transportkapasitet ved behov. Innenfor arbeidet med varekrigsforsikring prioriteres vedlikehold av forsikringssystemer mv. og kontakt med forsikringsbransjen. Arbeidet med revisjon av lov om statlig varekrigsforsikring sluttføres i 2016.

Tilskuddsordningen omfatter i dag: ? nettolønnsordning for bemanningen som omfattes av skipenes alarminstruks på passasjerskip i utenriksfart i NOR ? nettolønnsordning for sikkerhetsbemanning på skip i petroleumsvirksomhet i NOR ? nettolønnsordning for sikkerhetsbemanning på øvrige fartøyer i NOR (lasteskip, brønnbåter, passasjerskip og slepebåter) ? nettolønnsordning for sikkerhetsbemanningen på skip som betjener strekningen Bergen? Kirkenes ? prosentvis tilskudd (9,3 eller 12 pst.) til skip i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS)

Budsjettforslag 2016 Det foreslås en samlet bevilgning på 3,5 mill. kroner. Midlene foreslås fordelt med inntil 3,1 mill. kroner til Norges Rederiforbund for arbeid med skipsfartsberedskap og inntil 400 000 kroner til GIEK for arbeid med varekrigsforsikring. For øvrig foreslås fullmakten til å inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordning gen for varekrigsforsikring videreført med en ramme på 2 mrd. kroner, jf. redegjørelse i kap. 2.6 Oversikt over garanti- og garantiliknende ordninger, og forslag til vedtak IX, 2.

 

Side 93

Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning Tilskuddsordningen for tiltak for sysselsetting av sjøfolk skal sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk og sikre rederiene konkurransedyktige rammevilkår. Tilskuddsordningen kompenserer delvis for kostnadsulempen ved å sysselsette norske/EØS sjøfolk. Ordningen innebærer at rederiene mottar refusjon tilsvarende summen av innbetalt inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift for mannskap innenfor ordningen. Sjøfartsdirektoratet forvalter ordningen på grunnlag av forskrift om forvaltning av tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, oppdragsbrev og veiledninger fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet.

Tilskuddsordningen omfatter i dag:

? nettolønnsordning for bemanningen som omfattes av skipenes alarminstruks på passasjerskip i utenriksfart i NOR

? nettolønnsordning for sikkerhetsbemanning på skip i petroleumsvirksomhet i NOR

 ? nettolønnsordning for sikkerhetsbemanning på øvrige fartøyer i NOR (lasteskip, brønnbåter, passasjerskip og slepebåter)

? nettolønnsordning for sikkerhetsbemanningen på skip som betjener strekningen Bergen? Kirkenes

? prosentvis tilskudd (9,3 eller 12 pst.) til skip i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS)

Som en del av oppfølgingen av regjeringens maritime strategi legges det i 2016 opp til en styrking og forenkling av tilskuddsordningen. Resultater 2014 Antall sjøfolk i ordningen har vært relativt stabil. Det gjennomsnittlige antallet tilskuddsberettigede sjøfolk i 2014 var om lag 11 950. Offshore-segmentet sysselsetter klart flest sjøfolk og står også for størstedelen av utbetalingene i ordningen.

Rederier som omfattes av nettolønnsordningen bidrar til tiltak for opplæring av sjøfolk og må for hvert skip i gjennomsnitt ha tilknyttet minst to personer under opplæring gjennom året. Rederiene innbetaler 500 kroner per refusjonsmottaker per måned til kompetansefondet under Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse. Fondets utbetalinger har bidratt til en positiv utvikling i antall opplæringsstillinger, med økning fra om lag 1 000 opplæringsplasser i 2004 til nær 3 100 ved utgangen av 2014. Regjeringen vil videreføre Kompetansefondet og invitere stiftelsens styre til drøfting av videre nivå, innretning og prioritering av midlene for å styrke maritim rekruttering. Prioriteringer 2016 Oppfølgingen av fartsområdeutvalgets forslag er en sentral del i regjeringens maritime strategi og vil medføre vesentlige endringer i ordningen. Følgende endringer foreslås:

? grensen for maksimal utbetaling oppheves for skip i kystfart i NOR, passasjerskip i utenriksfart NOR og for skip i NOR som betjener strekningen Bergen?Kirkenes

? seilskip over 498 bruttotonn innlemmes i en tilskuddsordningen tilsvarende som for skip i NOR som betjener strekningen Bergen? Kirkenes

? kravet til å stå på alarminstruksen oppheves for passasjerskip i utenriksfart NOR

? en ny tilskuddsordning tilpasset skip i NIS opprettes, samtidig som dagens særskilt- og ordinær refusjonsordning for skip i NIS avvikles

? en særskilt tilskuddsordning for utenriksferger i NIS opprettes

 ? en særskilt tilskuddsordning for konstruksjonsskip i NIS opprettes Før endringene kan tre i kraft må endringen i tilskuddsordningen notifiseres og godkjennes av Eurpean Surveillance Authority (ESA). Det er et mål at nytt regelverk skal tre i kraft så snart som mulig i 2016. Samtidig vil en ny og forenklet forskrift utarbeides. Nærings- og fiskeridepartementet vil arbeide videre med å lovfeste tilskuddsordningen. Det tas sikte på å legge fram et lovforslag i løpet av 2016.

Budsjettforslag 2016 Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er en regelstyrt ordning der rederiene har rett på og mottar refusjon av innbetalt inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift for tilskuddsberettigede sjøfolk på skip i NOR/NIS som omfattes av ordningen. Regjeringen foreslår å justere grensen for maksimal utbetaling i tråd med forventet prisvekst i 2016. Dette innebærer at grensen for maksimal utbetaling til skip i petroleumsvirksomhet i NOR, utenriksferger i NOR og konstruksjonsskip i NIS økes fra 202 000 kroner til 208 000 kroner per tilskuddsmottaker per år. Antallet refusjonsberettigede sjøfolk synes å gå noe ned i 2016 sammenlignet med 2015, og det legges til grunn at om lag 11 800 sjøfolk vil omfattes av tilskuddsordningen i 2016. Likevel foreslås bevilgningen økt. Økningen skyldes at lønnsnivå forventes økt og at makstaket for utbetaling per sysselsatt er hevet. Disse to effektene er til sammen sterkere enn effekten av reduksjonen i antall sjøfolk. Budsjettvirkningen for 2016 vil i stor grad påvirkes av når endringene i tilskuddsordningen trer i kraft, utviklingen i antall tilskuddsberettigede sjøfolk og lønnsnivået til disse. Det foreslåtte bevilgningsbeløpet skal dekke utbetalinger av tilskudd for 6. termin i 2015 (november?desember) og for 1. til 5. termin i 2016 (januar?oktober). På denne bakgrunn foreslås bevilget 1 962 mill. kroner for 2016. Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endringer av budsjettet våren eller høsten 2016.

Norske Miljøpolitikk er Miljøkriminalitet

Norske Miljøpolitikk er Miljøkriminalitet

Venstre greide å få gjennomslag for innføring av 20% biodiesel i alle diesel med den tro at dette skulle være så miljøvennlig !

Ja det hjelper sikker mennesker i storbyene og politikere med dårlig samvittighet som vil pynte på miljøregnskapet. Men selv om vi gir milliarder til vern av Regnskogen i form av Regnskogsfondet, så er det beviselig at hver liter biodiesel vi fyller på tanken medfører at mer regnskog forsvinner for å vike for Palmeolje plantasjer i Indonesia og Malaysia.

Det er tydelig at politikerne er kunnskapsløse og ikke har tenkt på konsekvensene eller de kjøper god samvittighet med å kjøpe klimakvoter av samme land som brenner ned skogen og dreper alt vilt, og fordriver beboere som ar bodd i disse skogene i generasjoner. 

Jeg vil på denne bloggen poste grusomme bilder og linker til media som omtaler denne miljøkriminaliteten.       

l

 

Venstres Grande er medskyldig i mord på Orangutanger

Her kommer Grande's Biodiesel fra


Oi, her har politikerne endå ett liv på samvittigheten.

Men det er ikke politisk riktig å belyse dette i norsk media  


 

 

 

 

 

#Miljøpolitikk#Miljøkriminalitet#Venstre#Palmeolje#Biodiese

Norsk Beredskap til Sjøs og på Kysten

Diverse spørsmål stilles herved til Forsvarsminister, Forsvarsdepartementet og Forsvarskomiteen vedrørende Lov om adgang til rekvisisjon av skip m.v. under krig eller kriseforhold

I dag er det et faktum at det blir mindre og mindre Norske sjøfolk, i Norsk kystfart er knapt sjøfolk å finne samt at det er ett faktum at arbeidsplassen til resterende Norske sjøfolk står i fare med den politikken som føres i dag, med den følge at det vil stilles en rekke beredskapsmessige spørsmål. På vegne av de Norske sjøfolkene så ber vi den Norske Forsvarsledelsen å svare på en del uklarheter.

  • 1. Norske sjøfolk har tradisjonelt og lovmessig vært en det av den Norske sivile og militære beredskapen. I dag blir mange sjøfolk skiftet ut med billigere arbeidskraft fra Russland og andre lavkost land fra fjerne Østen, så vil jeg spørre Forsvarsminister, Forsvarsdepartementet og Forsvarskomiteen om de har tatt høyde for dette med tanke på den Norske beredskapen?

 

Lov om adgang til rekvisisjon av skip m.v. under krig eller kriseforhold
Jf. lover 29 juni 1951 nr. 19 og 15 des 1950 nr. 7 kap. V.
§ 1.Når riket er i krig eller krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, kan Kongen i den utstrekning han finner at rikets interesser krever det, rekvirere til bruk skip (med tilbehør) som er registrert i Norge eller som eies av
1) norske statsborgere,
2) personer som er bosatt i Norge eller driver skipsredervirksomhet fra kontor i Norge,
3) partrederier, aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper eller andre selskaper som er registrert 
eller har sitt sete i Norge

  • 2. I tidligere tider skulle rekvirerte fartøy ha Norsk bemanning, per i dag og fremover er det vil det utvilsomt være en utfordring å gjennomføre dette på grunn av at hovedtyngden av Norskekontrollerte fartøy er bemannet mannskaper fra Øst Europa og andre lavkost land fra fjerne Østen. Hvis staten / kongen skal rekvirer skip, kommer spørsmålet opp om hvem skal bemanne disse skipene. Har Forsvarsminister, Forsvarsdepartementet og Forsvarskomiteen konsekvens utredet det faktum at det det snart ikke er Norske sjøfolk på skipene langs kysten, samt at gjenværende Norske sjøfolk i offshoreflåten står i fare for å bli byttet ut med mannskaper fra Russland og lavkost land fra fjerne Østen ?
  • 3. Undergraver ikke regjeringen denne loven med at norske mannskaper ikke er tilgjengelig på rekvirerte båter ved eventuell krisesituasjon ?

 

4. I § 38.i Forskrift om militær rekvisisjoner. Står det bl.a. at fartøyene som rekvireres skal leveres med besetning.

  • a. Har Forsvarsminister, Forsvarsdepartementet og Forsvarskomiteen tatt i betraktning at de fleste kystfartøyene på kysten er bemannet med mannskaper fra Øst Europa, samt at offshore flåtens Norske bemanning er i ferd med å bli byttet ut med mannskaper fra Russland og lavkost land fra fjerne Østen?
  • b. Og har Forsvarsminister, Forsvarsdepartementet og Forsvarskomiteen vurdert at rekvirerte skip med mannskaper fra bl.a. Russland kan ha andre nasjonale interesser?

 

Jeg går ut ifra Forsvarsminister, Forsvarsdepartementet og Forsvarskomiteen at er kjent med FFI-rapport 2010/01009. Rapporten er en del av BAS6-prosjektet og omhandler nasjonal kriseleiing og sivilmilitært samarbeid.

I avsnitt 6 konkluderes det med bl.a. at Forsvaret har ett stort behov for sivile tjenester som transport av tungt militært materiell, med dette så forstår vi det slik at det er sjøtransport det siktes til. 
Videre forstår vi av teksten at i en krisesituasjon vil en benytte seg av Rekvisisjonhjemmeler i Beredskapslovgivningen for å sikre transport behovene i en krise situasjon.

  • 5. I FFI rapporten er det ikke tatt høyde for at transportmiddel som rekvirerte skip ikke er bemannet med Norske mannskaper, er det noe Forsvarsminister, Forsvarsdepartementet og Forsvarskomiteen har vurdert i sine beredskapsplaner?

Med Hilsen
På vegne av den Norske Sjømann
Frode Løseth
Sjøkaptein og Skuffet Ex-Frp velger

Les mer i arkivet » April 2017 » Mars 2017
Frode om politikk

Frode om politikk

49, Fræna

Samfunnsengasjert Sjøkaptein og Egen næringsdrivende. Opptatt av Sjøfartspolitikk, Miljøpolitikk, Immigrasjonspolitikk og Samferdselspolitikk. Uansett gale, så er Norge det beste landet å bo i. Mitt motto er; Problemer finnes ikke, kun utfordringer og muligheter. Navnet mitt Frode kommer fra norrøn Fróðr «klok, lærd, vis», om jeg så veldig smart er jeg ikke så sikker på. PS; Noen som stusser over enkelte skrivefeil i bloggen. Tja det var ikke hjelp å få for dyslektikere med selvironi på 70 og 80 tallet.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits